You are currently browsing the archives for februar 2015.
Displaying 1 - 8 of 8 entries.

Lovnad om vår

  • Posted on februar 19, 2015 at 20:23

De siste dagene har det vært varmt på Gjøvik, snøen smelter, det er speilglatt og vi glemmer å ta på lue på ungene når vi går ut. Pusekattene, som ikke har vært ute enda, kikker lengselsfullt ut på hagen. Og hønene begynner å trippe ute på is og snø i hønsegården i stedet for å bare stå i luka si og kikke. Flere egg får vi også, Magda gir oss minst fem store egg i uka, og småhønene er også mer produktive nå. Fem egg kunne jeg hente i dag, selv om Turi har lagt seg klukk og forsøkte å hakke meg unna. Våren kommer. Snart. Venter bare på en vinter til først :-)

wpid-20150211_143407.jpg

 

Continue reading Lovnad om vår »

Care to leave a comment? »

Oreokake til morsdag!

  • Posted on februar 8, 2015 at 18:24

I dag skal jeg forsøke meg på første blogginnlegg fra telefonen, så om det blir noe rart her får jeg redigere litt senere. Jeg har lovet å komme med kakeoppskrifter også, så her kommer første. Oreokake. En helt vidunderlig deilig kake uansett oppskrift, men jeg lover en vri her med «det lille ekstra» når vi tar veien om ekte, hjemmelaget sjokolademousse!

Lag 1: Kjeksbunn
3 ruller oreokjeks
100 g smeltet meierismør

Jeg tar av noen kjeks uten fyll  (bare vri av den ene delen) til pynt. Så knuser jeg kjeksen i foodprosessor og heller i smeltet smør de siste sekundene før de er ferdige.

image

Kjeksmassen minner nå om kaffegrut:

image

Så trykker jeg den jevnt ut i en springform med bakepapir i bunnen. Hånden er det aller beste redskapet!

image

Neste steg er neste lag…

Lag 2: Ostekrem
300 g Philadelphia naturell
2,5 dl melis
2 dl kremfløte

image

Jeg pleier å begynne med å piske kremfløten, skrape den godt ut av bollen før jeg pisker ost og melis lenge, lenge.

image

Så blander jeg forsiktig sammen ostekrem og fløtekrem og har den oppå kjeksbunnen. Dette settes til avkjøling i kjøleskapet eller et kjølig rom en time eller to, slik at det får stivnet litt før neste lag.

Lag 3: Sjokolademousse
250 g kokesjokolade
4 store egg
Litt sterk kaffe/espresso

image

Her har vi lys kokesjokolade fra Fazer, som er den eneste vår lille nøtteallergiker kan ha. Hamstrer når vi er i Sverige. For det oppmerksomme øye er det fem egg som er funnet fram, det er fordi hagehønsene våre er små og legger små egg. Magda bidrar med de største, men vi må gjerne regne ut litt når vi skal bake. Men altså: sjokoladen smeltes i vannbad mens egg skilles i plommer og hvitter. Når sjokoladen er smeltet, rører jeg inn en og en eggeplomme (det blir veldig hardt av første eggeplomme, men blir løsere igjen for hver plomme etter det) og litt kaffe. Eggehvitene stivpiskes og vendes inn. Helles utover oppå ostekremen,  og så bør kaka stå til neste dag før man har på siste laget.
image

Løsne langs kanten av kakeforma med en kniv, lirk av kanten og ha den på et fat.
image

Så er det klart for siste finish!

Lag 4: Krem og pynt
2,5 dl kremfløte
1 ss sukker
Knuste oreokjeks

Pisk krem av fløte og sukker, bre det utover kaken, og strø over knuste oreokjeks. Server og nyt!

image

image

Continue reading Oreokake til morsdag! »

Care to leave a comment? »

Labyrinter

  • Posted on februar 6, 2015 at 12:42

I fjor vinter hadde vi en forelesning på videreutdanningen min om labyrinter. Det var Anne Bolstad, studentprest, som hadde foredraget (anbefaler å høre henne om du har anledning, hun er super!) Da var det gjort, jeg var betatt! Vi fikk gå i en labyrint som er som den berømte labyrinten i Chartres-katedralen i Frankrike, og det var en utrolig spennende opplevelse! På engelsk skiller de på «labyrinth» og «mace», der «labyrinth» er en labyrint med en inngang, et senter, og bare en vei å gå. En mace har blindganger man kan gå seg bort i. Labyrintene jeg ble betatt av var labyrinten med en vei, der man kan gå for å finne seg selv, ikke gå seg bort.

800px-Labyrinth_at_Chartres_Cathedral

Chartres-labyrinten, bilde hentet fra Wikipedia

 

Det å gå, følge et fastlagt spor, i stillhet og ettertanke, rolig og fredelig, det var nesten magisk. Der og da bestemte jeg meg for at jeg måtte ha en labyrint i hagen, og at kantene skulle være kjøkkenhage. Som sagt, så gjort, og planleggingen av min egen labyrint startet. Delen av hagen jeg kunne bruke var ikke rund, men firkantet, så noen Chartres-labyrint kunne det ikke bli. Inspirasjonstegningen min ble slik, og strukturen er nok ganske lik:

hagetegning

Planlegging av labyrint-kjøkkenhage

Gjennom vinteren tok planen form, og i mai ble første spaden lempet unna. Enda iført penklær fra avslutningsfesten for skoleåret begynte jeg å grave. Etter hvert ble det mange spatak, en del vannblemmer, veldig mange trillebårlass med torv og stein, litervis med svette og litt blod – og strukturen på den ferdige labyrinten kom på plass. Vi fikk til og med plantet en god del, selv om ikke det var målet for sommeren 2014. Det var kun strukturen jeg hadde som mål å bli ferdig med. Jeg har dessverre ikke så gode bilder, men deler de jeg har.

Kunne ikke en gang ta av pentøyet før jeg satte i gang

Kunne ikke en gang ta av pentøyet før jeg satte i gang

labyrintsenter

Senter av labyrinten opptegnet og etter de første spatakene

labyrintstart

Labyrintens senter er ferdig, jordbær og bringebær på plass

 

Kjøkkenhagelabyrinten vår var et artig prosjekt i fjor, og nå kjenner jeg meg klar til å begynne å så frø, så de kan spire og etter hvert fylle hagen med deilige, spiselige vekster. Og i år har vi høner også, så det ligger an til en del hjemmeprodusert mat i sommer, det blir veldig, veldig morsomt!

Continue reading Labyrinter »

2 comments on Labyrinter »

Livsprosjekt

  • Posted on februar 5, 2015 at 09:54

Hva er et livsprosjekt? Godt spørsmål, med en uendelig mengde gode svar. Jeg har valgt å tenke på det som noe jeg jobber med i livet mitt, som har betydning for meg selv og andre. Akkurat nå er det smil.

I førjulsstria så jeg på mennesker som hastet rundt, og ble så stressa. Jeg begynte å møte blikk og gi et lite smil, og fikk veldig mange smil tilbake. Hva de menneskene tenkte om meg, som gikk der og smilte til dem, er uvisst, men det ga meg en god følelse. Å bli møtt av et vennlig blikk og et smil er uansett veldig uskadelig, og i beste fall koselig, så det ble mitt førjulsprosjekt. Dersom jeg ikke kunne gå i butikken uten å være i stand til å gi mennesker jeg så på min vei et oppriktig smil, så kunne jeg holde meg hjemme med mitt eget lunkne humør. Jeg trengte veldig sjelden å utsette turer ut, for heldigvis er jeg god på å finne ting å glede meg over.

Etter at julestria var over fortsatte jeg, og nå kaller jeg det et livsprosjekt. Å møte mennesker på min vei med nysgjerrighet, respekt og omtanke, om det så bare er et oppriktig smil som viser det. Tilbake får jeg smil. Og en visshet om at vennlighet og respekt, omtanke og kjærlighet må til – enten man kjenner hverandre eller ikke.

Continue reading Livsprosjekt »

Care to leave a comment? »

Mindfulness

  • Posted on februar 4, 2015 at 17:52

I dag har jeg vært på fagdag med Veiledernettverket på Terningen Arena på Elverum. Det er alltid spennende å se om opplevelsene for dagen står til forventningene, og det kan jeg skrive under på at de gjorde i aller høyeste grad i dag. Mindfulness i veiledning. Det var riktignok en litt kaotisk ankomst, jeg tror arrangørene hadde bommet litt på dimensjonering av registreringen, men det var ganske artig å stå i en lang kø og høre hvordan mange hisset seg ganske godt opp over dette. Veiledere på kurs i mindfulness. Jaja, nok om det. Alle ble registrert og fikk betalt lunsjen sin.

Dagen var lagt opp med ett hovedforedrag og workshops etterpå. Og foredraget…. jeg ble helt bergtatt. Når kloke mennesker får snakke om spennende temaer er det duket for hodenikkende konsentrasjon – og det var visst ikke bare meg. Nå blir man ikke utlært om mindfulness  på en dag (heldigvis), men med det jeg visste fra før, og de nye perspektivene jeg fikk i dag, så er jeg i alle fall sikker på at jeg kan forsøke å dykke litt ned i dette temaet, og kanskje komme ut på andre siden som en mer tilstedeværende meg. Og jeg tror, som en lykkeligere meg. Nå skal jeg lese boka han har gitt ut: «Orkanens øye – Mindfuless og selvledelse» av Ivar Vehler. Jeg tror ikke dette er siste innlegget om dette!

Det er mulig å laste ned gratis lydbok på hjemmesiden hans

Her er hjemmesiden for de som måtte være interessert i å sjekke dette litt mer:

http://ivar-vehler.squarespace.com/#about

 

 

Continue reading Mindfulness »

Care to leave a comment? »

Angst

  • Posted on februar 4, 2015 at 00:01

Det føles lenge siden nå, men i disse dager er det tre år siden det første, lammende angstanfallet. Jeg hadde lagt meg, hjernen kvernet rundt, og plutselig begynte hjertet å galoppere, svetten silte, puste var vanskelig – jeg var i ferd med å dø. Det føltes slik. Midt oppi dødsangsten var det en liten fornuft igjen som forsøkte å hviske: Dette må være angst? Heldigvis lyttet jeg til den stille stemmen, vekket mannen og overlevde. Det var angst. Lammende, forferdelig angst. Den kom i bølger, og av og til trodde jeg at jeg hadde kontroll. Til slutt hadde jeg det ikke, og gikk til lege. Om det var den fantastiske legens forståelse, medisinene, livet som stadig endres eller utdanningen som forandrer meg som var årsaken til at det ga seg vet jeg ikke. Det jeg vet nå, er at jeg for tiden er frisk igjen, og medisinfri. Eller, hva er frisk og hva er syk? Jeg har i alle fall ikke lammende angstanfall. Og det er veldig godt.

Continue reading Angst »

Care to leave a comment? »

Livstre

  • Posted on februar 3, 2015 at 00:03

I veiledningsstudiet har jeg jobbet med metaforer. En metafor er et ord, setning eller et bilde som brukes i overført betydning. For meg har treet blitt en viktig metafor. Jeg skal skrive mer om det i et senere innlegg, men jeg ville gjerne dele dette vakre bildet av et vinter-tre. Jeg samler på bilder av trær nå, som kan gi meg gode refleksjons-utgangspunkt til senere. Det vil si, refleksjonene pågår for fullt, men jeg har ikke prioritert å skrive dem ned.
image

Dette treet fant jeg på tur. Samme tur som de fine barna på skitur. I min livstre-metafor er røttene også viktige, men de vil ikke være synlige på bildene jeg samler på, og det er helt greit.

Veldig kort fortalt tenker jeg på livstre et som en metafor for meg selv og livet mitt. Det er røtter, der mitt ubevisste ligger. Det er stamme, der mine verdier og holdninger er, og det er en trekrone som er mitt synlige jeg, det jeg viser fram. Å tenke på meg selv og livet slik gir meg et verktøy for å sortere, undersøke, undres og reflektere. Litt fjernt, ja kanskje, men jeg er forbi det stadiet der jeg gidder å bry meg om det. Ja, jeg er rar. Heldigvis for det!

Continue reading Livstre »

2 comments on Livstre »

Tatovering

  • Posted on februar 2, 2015 at 23:18

Jeg nærmer meg 40 år (om ni måneder og tre uker er dagen her), og jeg har flira litt av den etter hvert så beryktede førtiårskrisa. Om det er den eller alt annet som skjer med meg om dagen som er skyld i et tidligere utenkelig ønske er usikkert, men jeg kan i alle fall kamuflere det som førtiårskrise om jeg ikke gidder å gå i dybden på det. Men altså, tatovering. Det skal jeg ha. Helt nederst på underarmen på venstre arm, innsiden. Jeg tipper man skal lete godt for å finne et sted det gjør vondere å tatovere seg, men det er der den må være. Ett ord. Tre små fugler. Ordet er viktig, og jeg har grublet lenge, men takket være en god venninne har jeg nå landet. lykke. Med liten l, min håndskrift. Jeg har lett etter et ord som har mange betydninger for meg. Og det har lykke. Det kan så lett bli en klisje (dataen min vil ikke lage riktig apostrof over e’en, så perfeksjonisten meg dropper den fremfor å legge til en motsatt), men det betyr virkelig mye for meg. For hva er lykke?

Lykke er en tilstand. Lykke bobler i magen av tilfredshet og glede. Eller en litt mer avdempet følelse av ro og velvære

Lykke er et mål. Man kan ikke være der hele tiden, men man kan ha det i sikte

Lykke er et valg. Man kan velge fokus, og fokuset kan være det som er lykkelig akkurat nå, eller noe annet.

Lykke kan tilføres. I alle fall til en viss grad. Det er mye som kan gjøre meg lykkelig, men jeg må være i riktig modus.

Lykke kan gis til andre. Ved å forsøke å være mot andre slik at de kan oppleve lykke, får man selv lykke tilbake.

Lykke kan ikke måles, og ikke fullt ut beskrives eller forklares. Derfor må jeg ha lykke som tatovering. Og når jeg er ulykkelig, kan jeg fokusere på målet når jeg ser håndleddet mitt.

Continue reading Tatovering »

Care to leave a comment? »