Jeg nærmer meg 40 år (om ni måneder og tre uker er dagen her), og jeg har flira litt av den etter hvert så beryktede førtiårskrisa. Om det er den eller alt annet som skjer med meg om dagen som er skyld i et tidligere utenkelig ønske er usikkert, men jeg kan i alle fall kamuflere det som førtiårskrise om jeg ikke gidder å gå i dybden på det. Men altså, tatovering. Det skal jeg ha. Helt nederst på underarmen på venstre arm, innsiden. Jeg tipper man skal lete godt for å finne et sted det gjør vondere å tatovere seg, men det er der den må være. Ett ord. Tre små fugler. Ordet er viktig, og jeg har grublet lenge, men takket være en god venninne har jeg nå landet. lykke. Med liten l, min håndskrift. Jeg har lett etter et ord som har mange betydninger for meg. Og det har lykke. Det kan så lett bli en klisje (dataen min vil ikke lage riktig apostrof over e’en, så perfeksjonisten meg dropper den fremfor å legge til en motsatt), men det betyr virkelig mye for meg. For hva er lykke?
Lykke er en tilstand. Lykke bobler i magen av tilfredshet og glede. Eller en litt mer avdempet følelse av ro og velvære
Lykke er et mål. Man kan ikke være der hele tiden, men man kan ha det i sikte
Lykke er et valg. Man kan velge fokus, og fokuset kan være det som er lykkelig akkurat nå, eller noe annet.
Lykke kan tilføres. I alle fall til en viss grad. Det er mye som kan gjøre meg lykkelig, men jeg må være i riktig modus.
Lykke kan gis til andre. Ved å forsøke å være mot andre slik at de kan oppleve lykke, får man selv lykke tilbake.
Lykke kan ikke måles, og ikke fullt ut beskrives eller forklares. Derfor må jeg ha lykke som tatovering. Og når jeg er ulykkelig, kan jeg fokusere på målet når jeg ser håndleddet mitt.
Legg igjen en kommentar