Det er lenge siden sist jeg la ut et innlegg her nå, og det er jammen bra dette egentlig bare er en blogg for min egen del! Selv om det er stille på bloggfronten, er det ikke stille i hodet mitt. Men å sette seg ned og tenke «lange tanker» er det ikke alltid tid til. Nå vil jeg sette av tid til det innimellom eksamensskriving og hverdagsliv – for jeg har en liten spire som vil ut. En liten tankespire, små menneskespirer er jeg altså ferdig med å produsere!
Gjennom vinteren har ideen ligget i dvale, men når våren kommer og knopper springer tenker jeg at jeg må la ideen også få starte å springe ut. Den starter med tanken om at «ondt skal ondt fordrive» – bare med en mer positiv vinkling: Med godt skal ondt fordrives. Og det er i grunnen det hele – jeg vil gjerne gjøre noe som er godt, og som kan få det som ikke er godt til å bli bedre, enten det er fysisk eller på tankeplanet. Og når er det egentlig mulig å skille de to 100% fra hverandre?
Videreutdanningen jeg tar er i tverrfaglig veiledning, noe som øker min kompetanse i forhold til å hjelpe til med å finne ut av ting man strir med. Med sykepleierfaget i bunnen er naturlig nok fokuset på kroppen der, og som menneske tror jeg på at kropp og sinn er en enhet som ikke kan skilles eller deles opp. Ideen min vil lage et tilbud som tar vare på hele mennesket som trenger hjelp med noe som er ubehagelig eller vondt – med forsiktig berøring og tilbud om samtaler. Uten utdannelse innen massasje vil jeg ikke kalle det massasje, men berøring trenger man ingen utdannelse for å benytte.
Noen ganger har man bare vondt i en skulder, og trenger kanskje litt positivt fokus på den skulderen, noe som tar brodden av smertene for et lite øyeblikk. Berøring frigjør oksytosin fra hypofysens baklapp, og den setter i gang et system som for eksempel fører til høyere toleranse for smerte, senket blodtrykk, økt helbredelseshastighet på sår og ikke minst en følelse av velvære og ro. Det er dette jeg ønsker å sette i gang ved berøringen. Det finnes masse teori rundt dette, og noe forskning, og for spesielt interesserte kan navnet Kerstin Uvnäs-Moberg være til hjelp i søkeprosessen. Jeg tenker at det er fint at forskning og teori finnes, men i min lille, fremtidige praksis trenger jeg bare å lene meg på det alle vet: at mild og varsom berøring kjennes godt både i kroppen og i sinnet.
Andre ganger har man kanskje motstand mot å bli tatt på, og trenger bare noen å snakke med og lufte tankene sine med. Da kan jeg tilby det. Å få si høyt og sette ord på det man tenker på setter ofte i gang en prosess – der man ender opp med å se ting klarere, og kanskje komme på sporet av en løsning helt selv. Bare fordi noen var der for å lytte, og kanskje bidra med noen spørsmål. Kanskje trenger man både å snakke og å få litt fysisk oppmerksomhet til den stive nakken? Jeg vet ikke, og kanskje ikke du heller? Men sammen finner vi det nok ut.
Der var min lille tankespire på vei ut av mørket – og når det nå står her helt offentlig (selv om det skal godt gjøres å dumpe over denne ganske så anonyme bloggen) forplikter det meg litt. Dette er noe jeg vil, men ikke helt vet når og hvordan jeg skal sette det ut i livet på ordentlig. Det jeg vet, er at jeg har mulighet til å starte opp i det små allerede nå. Plassen er klar, jeg er klar, men det skorter litt på tilgjengelig tid. I alle fall tid jeg kan sette av fast og regelmessig – men det innebærer i grunnen ikke annet enn at jeg får starte i det små, og ta imot det som dukker opp i stedet for å «avertere meg selv». Så får resten komme etter hvert.