You are currently browsing the archives for 4 februar 2015.
Displaying 1 - 2 of 2 entries.

Mindfulness

  • Posted on februar 4, 2015 at 17:52

I dag har jeg vært på fagdag med Veiledernettverket på Terningen Arena på Elverum. Det er alltid spennende å se om opplevelsene for dagen står til forventningene, og det kan jeg skrive under på at de gjorde i aller høyeste grad i dag. Mindfulness i veiledning. Det var riktignok en litt kaotisk ankomst, jeg tror arrangørene hadde bommet litt på dimensjonering av registreringen, men det var ganske artig å stå i en lang kø og høre hvordan mange hisset seg ganske godt opp over dette. Veiledere på kurs i mindfulness. Jaja, nok om det. Alle ble registrert og fikk betalt lunsjen sin.

Dagen var lagt opp med ett hovedforedrag og workshops etterpå. Og foredraget…. jeg ble helt bergtatt. Når kloke mennesker får snakke om spennende temaer er det duket for hodenikkende konsentrasjon – og det var visst ikke bare meg. Nå blir man ikke utlært om mindfulness  på en dag (heldigvis), men med det jeg visste fra før, og de nye perspektivene jeg fikk i dag, så er jeg i alle fall sikker på at jeg kan forsøke å dykke litt ned i dette temaet, og kanskje komme ut på andre siden som en mer tilstedeværende meg. Og jeg tror, som en lykkeligere meg. Nå skal jeg lese boka han har gitt ut: «Orkanens øye – Mindfuless og selvledelse» av Ivar Vehler. Jeg tror ikke dette er siste innlegget om dette!

Det er mulig å laste ned gratis lydbok på hjemmesiden hans

Her er hjemmesiden for de som måtte være interessert i å sjekke dette litt mer:

http://ivar-vehler.squarespace.com/#about

 

 

Angst

  • Posted on februar 4, 2015 at 00:01

Det føles lenge siden nå, men i disse dager er det tre år siden det første, lammende angstanfallet. Jeg hadde lagt meg, hjernen kvernet rundt, og plutselig begynte hjertet å galoppere, svetten silte, puste var vanskelig – jeg var i ferd med å dø. Det føltes slik. Midt oppi dødsangsten var det en liten fornuft igjen som forsøkte å hviske: Dette må være angst? Heldigvis lyttet jeg til den stille stemmen, vekket mannen og overlevde. Det var angst. Lammende, forferdelig angst. Den kom i bølger, og av og til trodde jeg at jeg hadde kontroll. Til slutt hadde jeg det ikke, og gikk til lege. Om det var den fantastiske legens forståelse, medisinene, livet som stadig endres eller utdanningen som forandrer meg som var årsaken til at det ga seg vet jeg ikke. Det jeg vet nå, er at jeg for tiden er frisk igjen, og medisinfri. Eller, hva er frisk og hva er syk? Jeg har i alle fall ikke lammende angstanfall. Og det er veldig godt.