I veiledningsstudiet har jeg jobbet med metaforer. En metafor er et ord, setning eller et bilde som brukes i overført betydning. For meg har treet blitt en viktig metafor. Jeg skal skrive mer om det i et senere innlegg, men jeg ville gjerne dele dette vakre bildet av et vinter-tre. Jeg samler på bilder av trær nå, som kan gi meg gode refleksjons-utgangspunkt til senere. Det vil si, refleksjonene pågår for fullt, men jeg har ikke prioritert å skrive dem ned.
Dette treet fant jeg på tur. Samme tur som de fine barna på skitur. I min livstre-metafor er røttene også viktige, men de vil ikke være synlige på bildene jeg samler på, og det er helt greit.
Veldig kort fortalt tenker jeg på livstre et som en metafor for meg selv og livet mitt. Det er røtter, der mitt ubevisste ligger. Det er stamme, der mine verdier og holdninger er, og det er en trekrone som er mitt synlige jeg, det jeg viser fram. Å tenke på meg selv og livet slik gir meg et verktøy for å sortere, undersøke, undres og reflektere. Litt fjernt, ja kanskje, men jeg er forbi det stadiet der jeg gidder å bry meg om det. Ja, jeg er rar. Heldigvis for det!